Jeg er 42 år gammel, er sosionom og arbeider i Hole kommune. Er gift med Arne Gunnar, og sammen har vi guttene Marcus på 10 og Andreas på seks år. Hunder interesserer meg generelt og dalmatineren spesielt. I tillegg til avl og oppdrett av rasen er jeg opptatt av å ha et aktivt og fornuftig hundehold. Vi snørekjører om vinteren og kløver om sommeren. Trener litt lydighet og agility. Jeg er autorisert ringsekretær (siden -84) og er utdannet instruktør (trinn I). Jeg er aktiv i Norsk Dalmatiner Klubb og Hønefoss Hundeklubb. Har vært med på å utarbeide NDKs valpehåndbok og rasekompendium.

Jeg har alltid vært interessert i hunder, og mine foreldre har hørt meg snakke om hunder så lenge de kan huske. Hver dag siden jeg var fem spurte jeg om å få en egen hund. Da jeg var ti år ga mine foreldre etter for maset, og bestemte at jeg skulle få en hund. Meningen var å kjøpe en labrador som jo er en alle tiders familiehund.

Hundeinteressert som jeg var passet jeg alle hundene i nabolaget. Slik ble jeg kjent med dalmatinertispen Bamselia`s Tanja II. Jeg hentet henne hver dag etter skoletid. Tanja var en fantastisk hund. Hun var omgjengelig og lydig. Hun kunne mange øvelser og triks som imponerte både liten og stor. Etter dette bekjentskapet var det ingen tvil om hvilken rase jeg skulle ha; det måtte bli en dalmatiner!!

Mine foreldre kontaktet så NKK og ble henvist videre til Anne K. Lund (Kennel Timanka). Med hjelp fra Anne ble jeg en augustdag i -76 endelig eier av en dalmatiner. Det var Courbette`s Fat Mammy Brown, en levertegnet, svenskfødt tispevalp på 10 uker. Jeg kalte henne "Bircha".

Trine med 2 valper fra I-kullet

"Bircha" viste seg etter hvert å være en meget bra hund, og med henne bare vokste min interesse for hunder. Hun var robust, allsidig og tålmodig, noe jeg er henne evig takknemlig for!Vi trente lydighet i den lokale hundeklubben og var også aktive i hundeklubbens trekkhundgruppe.

Min tante som selv hadde vorsthehunder, overtalte meg til å melde på "Bircha" på utstilling. Dette var på Sjølyst i -77. "Bircha" fikk 1.premie, og jeg var sikkert dagens gladeste. Siden ble det flere utstillinger, og i -79 ble hun Norsk Champion.

Hun ble også mestvinnende tispe dette året.  Det at det gikk så bra i utstillingsringen gjorde nok sitt til at jeg begynte å sysle med tanken på å ha valper på henne. Jeg begynte for alvor å lese stamtavler. I 1980 registrerte jeg kennelnavnet Dalming, og mitt første kull ble født samme år.

Deretter hadde "Bircha" to kull, født -81 og -83. Jeg ønsket veldig å beholde en valp, men her var mine foreldre ikke til å rikke. Etter hvert flyttet jeg hjemmefra og jeg kunne anskaffe en ny hund. I -86 kom Spotnik`s Funny Faune til meg. Hun var da 13 mnd. På denne tiden trente jeg mye lydighet og en del bruk. Etter hvert ble det også litt agility. "Faune" var en herlig hund. Hun var svært takknemlig å trene med. Hun ble den første dalmatiner med 1.premei i lydighetsklasse III, og dermed også opprykk til eliteklasse. Vi stilte også i bruk- og agilitykonkurranser med brukbart resultat. I tillegg ble hun Norsk og Svensk Champion.

"Bircha" ble 13 år gammel. Da hun ble borte ønsket jeg å skaffe en ny hund. Sammen med Anne K. Kund kjøpte jeg tispen Kjmo`s Alize av Kari Ditlefsen. "Basta" var da 18 mnd. 

Og en svært lovende unghund. Hun fikk en lysende utstillingskarriere og viste seg også å være en meget bra avlstispe. "Basta" hadde sitt første kull hos Anne K. Lund, (Timanka`s V-kull).Deretter hadde hun to kull hos meg (Dalming`s E- og F-kull)